Over halvparten av norske bedrifter bruker KI – men bare én av fem får fullt utbytte.

Da Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) la frem sin forrige rapport om KI i norsk næringsliv i januar 2024, var konklusjonen nedslående: Bare én av fire virksomheter hadde tatt teknologien i bruk. To år senere er bildet et helt annet.

Den 12. januar 2026 lanserte NHO, Abelia, NHO Elektro, Norsk Industri og Fornybar Norge en oppdatert rapport basert på svar fra over 4 000 norske virksomheter. Hovedfunnet er slående: 55 prosent av norske bedrifter bruker nå kunstig intelligens i en eller annen form. Det er mer enn en dobling på to år.

– Det er gledelig at flere bedrifter tar i bruk KI. I mange virksomheter kan KI frigjøre arbeidskraft som er viktig i en fremtid med mangel på folk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Et todelt næringsliv

Bak det oppmuntrende hovedtallet tegner rapporten et mer nyansert bilde. SØA har delt norske virksomheter inn i fire kategorier basert på hvor langt de har kommet med KI – inspirert av en fersk OECD-rapport om KI-adopsjon i G7-landene:

Frontløpere (19 prosent) har integrert KI bredt i kjerneprosessene og bruker spesialiserte verktøy tilpasset sin virksomhet. IKT- og finansnæringen dominerer denne gruppen og utgjør til sammen rundt 60 prosent av frontløperne.

Viderekomne (17 prosent) har tatt KI i bruk på tvers av virksomheten, men lener seg i hovedsak på etablerte løsninger.

Utforskere (52 prosent) utgjør det store flertallet. De eksperimenterer med KI, men har ikke integrert det systematisk. For mange handler det fortsatt om å prøve ut ChatGPT og lignende allmenne verktøy.

Tidligfase (9 prosent) har i liten grad kommet i gang.

Det betyr at selv om over halvparten av norske bedrifter teknisk sett «bruker KI», er det bare rundt én av fem som gjør det på en måte som faktisk transformerer virksomheten.

Frontløperne høster allerede gevinstene

Rapporten viser en tydelig sammenheng mellom hvor integrert KI-bruken er og hvilke resultater virksomhetene oppnår. Frontløperne rapporterer i langt større grad enn andre om økt produktivitet, reduserte kostnader og økte inntekter.

De fleste virksomheter bruker KI primært til å forbedre drift og interne arbeidsprosesser – som å analysere dokumenter, effektivisere kundeservice og automatisere rutineoppgaver. Men én av fem oppgir at de også bruker KI til å utvikle helt nye produkter og tjenester.

– Resultatet av at bedriftene bruker KI er frigjort arbeidskraft og styrket konkurransekraft. Allerede nå ser vi betydelige gevinster hos de som bruker KI til å analysere store dokumentmengder i tilbud, kontrakter og prosjekter, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i NHO Elektro.

Kompetansegapet er den største barrieren

For de som ikke har kommet i gang, er det verken teknologien eller økonomien som står i veien. Den desidert største barrieren er kompetanse.

Blant virksomheter som ikke bruker KI, oppgir flertallet at de mangler innsikt i hvordan teknologien kan løse nettopp deres utfordringer. Usikkerhet om gevinster og mangel på kompetanse til å forstå, teste eller bruke KI følger hakk i hæl.

Sammenlignet med situasjonen for to år siden, er det riktignok færre som sliter med å orientere seg i leverandørmarkedet. Men den grunnleggende usikkerheten – «hva kan KI faktisk gjøre for oss?» – er like utbredt.

– Her er det en viktig lederoppgave å identifisere konkrete behov og utfordringer i egen virksomhet, og forstå hvordan KI kan bidra til løsninger. Det holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene, advarer Søreide.

KI som svar på arbeidskraftkrisen

Rapporten setter KI-adopsjon inn i en større samfunnskontekst som gjør funnene enda mer presserende. SSBs befolkningsframskrivinger viser at veksten i arbeidsstyrken vil avta de neste tiårene, mens etterspørselen etter arbeidskraft forventes å øke med rundt 14 prosent frem mot 2045.

Norge er med andre ord på vei mot en vedvarende knapphet på arbeidskraft. SØA har beregnet at utstrakt bruk av KI kan kompensere for mye av dette gapet – ikke ved å erstatte arbeidstakere, men ved å gjøre eksisterende arbeidskraft mer produktiv og frigjøre kapasitet til oppgaver der menneskelig innsats trengs mest.

– Et samlet arbeidsliv skriker etter flere folk. KI vil på den ene siden frigjøre arbeidskraft og på den annen side skape nye jobber, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

Verdiskapingspotensialet: 5 600 milliarder

SØA anslår at KI og digitalisering samlet kan øke verdiskapingen i Norge med opptil 5 600 milliarder kroner frem mot 2040 – forutsatt at bedriftene begynner å implementere nå. Generativ KI alene står for anslagsvis 2 000 milliarder av dette. Den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten kan i så fall løftes fra 0,6 prosent til 1,3 prosent.

Men forutsetningen er viktig: Potensialet realiseres bare hvis hele bredden av norsk næringsliv tar teknologien i bruk – ikke bare frontløperne.

Hva betyr dette for norske bedrifter?

Rapporten tegner et tydelig bilde av et næringsliv i bevegelse, men som fortsatt har en lang vei å gå. Her er de viktigste implikasjonene:

Eksperimenteringsfasen er over for noen, men ikke for alle. Frontløperne viser at strategisk KI-bruk gir målbare resultater. Utforskerne – som utgjør over halvparten av norske bedrifter – må nå bestemme seg for om de vil satse videre eller risikere å bli hengende etter.

Kompetanse er flaskehalsen, ikke teknologi. Verktøyene finnes og de blir stadig mer tilgjengelige. Utfordringen er å forstå hva de kan brukes til i egen virksomhet. Det krever opplæring, strategiarbeid og lederforankring.

Store virksomheter leder an. KI er vesentlig mer utbredt i større bedrifter. Små og mellomstore bedrifter – som utgjør ryggraden i norsk næringsliv – trenger mer tilrettelagt hjelp for å komme i gang.

Regulering skaper usikkerhet. Med EUs KI-forordning (AI Act) ventet innført i norsk lov i løpet av 2026, er det viktig at bedrifter allerede nå bygger forståelse for regelverket – ikke venter til det er for sent.

Rapporten «Bruk av kunstig intelligens i norsk næringsliv» er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse og kan lastes ned i sin helhet fra NHOs nettsider.