Kjøp KI-lisenser til alle. Hold et allmøte. Si at nå må folk være nysgjerrige.
Så er det bare å vente på gevinstene.
Det hadde vært behagelig om det var så enkelt. Også for oss som driver et AI-selskap. Men vi må være ærlige om hvor jobben begynner, og hvem som må gjøre den.
Den 13. oktober publiserte Spekter en undersøkelse blant sine medlemsvirksomheter. 49 prosent peker på manglende kompetanse som en stor utfordring ved innføring av KI. Bare 16 prosent peker på liten endringsvilje eller motstand blant ansatte. Undersøkelsen bygger på 101 svar samlet inn i januar og februar. Den er ingen fasit for hele norsk arbeidsliv, men funnene er verdt å merke seg. Kilde: Spekter.
Før vi ber ansatte skjerpe seg og henge med i utviklingen, bør vi altså sjekke om de har fått en rimelig sjanse.
Vet de hvilke opplysninger de kan legge inn? Har de tid til å lære? Vet de hvem de skal spørre når KI-verktøyet gir et svar som ser riktig ut, men lukter litt svidd?
Dette kan ikke hver enkelt medarbeider finne ut av på egen hånd, innimellom alt det andre.
Jeg mener vi snakker for mye om hvor mange som bruker KI, og for lite om hva som faktisk blir bedre.
SSBs septembertall viser at omtrent åtte av ti foretak med minst 100 ansatte bruker KI. Blant foretak med 10–19 ansatte er andelen omtrent fire av ti. Avstanden har økt. Kilde: SSB.
Det er viktig. Men «vi bruker KI» er et ganske romslig utsagn. Det sier lite om hvor mye tid man sparer, hvor god kvaliteten blir, eller om kundene merker forskjell.
Ta tilbudsarbeid. KI kan lage et førsteutkast. Flott. Men hvor henter den prisene? Hvem sjekker at bedriften kan levere det som blir lovet? Og må noen fortsatt kopiere alt manuelt inn i tre andre systemer?
Da bør vi kanskje vente litt med å hente frem kaken.
For gevinsten må regnes etter at tilbudet er kontrollert og sendt. Tiden det tok å få et pent utkast på skjermen, er bare en del av regnestykket.
Her må ledelsen gjøre jobben sin. Velge en konkret oppgave. Gi noen ansvar. Involvere dem som kan faget. Bestemme hva som skal kontrolleres, og måle om arbeidet faktisk går bedre.
Og hvis man sparer tid: Bestemme hva den tiden skal brukes til.
Jeg tror på gode KI-kurs. Det skulle bare mangle, jeg lever blant annet av å holde dem. Men selv verdens beste kursdeltaker kan ikke vedta nye arbeidsrutiner eller rydde i bedriftens systemer fra kursrommet.
Det er på tide at vi stiller like tydelige krav til ledelsen som til de ansatte.
«Vær nysgjerrig» er en fin oppfordring.
Som plan for omstilling er den ganske tynn.
Kilder og videre lesing
